Historien

I anledning DNTs 150-årsjubileum reåpnes Fjell-Norges fremste historiske vandrerute sommeren 2018. Krydret med historier om de sanne pionerene i norsk fjellturisme, og de dramatiske landskapene som inspirerte berømte skribenter og komponister som Henrik Ibsen (Peer Gynt) og Edvard Grieg.

"Lad oss gjøre det let og billigt, at riktig mange kan komme og se, hva der er stort og vakkert i vort land" Thomas Heftye, DNTs stifter.
Gjendebu - eller Gjendeboden som hytta het da dette bildet ble tatt i 1872.
Gjendebu - eller Gjendeboden som hytta het da dette bildet ble tatt i 1872. Foto: Ukjent

150 år med turglede

Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868 av Jotunheimens far, Thomas Heftye. Det var i Jotunheimen at ideen om Den Norske Turistforeningen (DNT) oppsto - med de to fjellsjøene Gjende og Bygdin som de viktigste innfallsportene til de avsidesliggende delene av Jotunheimen. DNT begynte sitt første arbeid i skogsområdene på Østlandet, med kort vei til Oslo. Foreningen merket løyper i Nordmarka og anskaffet båt. I 1868 kjøpte DNT sin første hytte, Krokan, ved Rjukanfossen. På 1800-tallet var det først og fremst lavre middelklasse som hadde tid og penger nok til å oppleve naturen slik Heftye og hans medstiftere kunne. Slik er det ikke dag. Den gang som nå søker folk ut for å oppleve naturen, men i dag gjelder det folk fra alle samfunnslag.

Jotunheimen lokket

DNT startet sitt arbeid på Østlandet, men det var høyfjellet og Jotunheimen først og fremst - som lokket mest. DNTs første hytte, Tvindehougen, ble bygd på Tyin i 1870. Etter det tok det ikke lang tid før nye hytter åpnet langs breddene til disse fjellsjøene - med tilgang via skyssbåter og et nettverk av stier. Samme år kjøpte foreningen Memurubu, og Gjendebu sto ferdig i 1872. Kort etter kom Leirvassbu og Gjendesheim. I løpet av de første 50 år ble det bygget 16 nye hytter i Jotunheimen og på Hardangervidda. De to fjellområdene ble forbundet med hverandre da Iungsdalshytta og Geiterygghytta ble bygget. Det var åpningen av Bergensbanen i 1909 som gjorde dette mulig. Siden den gang har millioner av fjellvandrere oppsøkt stiene og fjellene i området for rekreasjon og fjelleventyr - fra verdensberømte Besseggen til "hemmelige" idyller utenfor allfarvei. 

Nysgjerrig på mer spennende kulturhistorie langs Historisk vandrerute Jotunheimen? Klikk deg inn på kildene her:

Se smakebiter av DNTs første år i Jotunheimen og kulturhistoriske minner i vandreruta her: 

Mer historie fra vandreruta

Gjendebu.
Gjendebu. Foto: Axel Lindahl

DNT bygde den første Gjendebua i 1871, og besøkte økte fort. Utover 1900-tallet ble hytta utvidet og standarden ble bedre - i det minste for gjestene. Noe paradis var ikke hytta for arbeidsfolket på den tida, og arbeidsforholdene var primitive. Det var en gåte hvordan arbeidsfolket fikk sengeplass, for gjestene hadde fortrinn til alle sengene. For bestyrerinna ble det ikke mange timers hvile i løpet av et døgn. Før klokka fem om morgenen var det fjøsstell, hele dagen var det annet arbeid, og det ble fort over midnatt før hun kunne ta kvelden. 

Kilde: Besseggen - skjønnhet & myte (Lars Kopperud, 1995). 

Gjendinebua ved Gjendebu.
Gjendinebua ved Gjendebu. Foto: Nasjonalbiblioteket
Vinjebue og Eidsbugarden
Vinjebue og Eidsbugarden

Aaasmund Olavsson Vinje bygde sammen med vennene sin en liten hytte ved Bygdin. Hytta, som sto ferdig i 1868, fikk navnet Eidsbugarden. Da Vinje døde bare to år etter at hytta kom opp, ble den overtatt av Thomas Heftye, som bygde Eidsbugarden hotell like ved. Den opprinnelige hytta heter i dag Vinjebue. 

Memurubu turisthytte.
Memurubu turisthytte. Foto: Severin-Worm Petersen

I DNTs årbok fra 1948 kan vi lese dette tilbakeblikket på Memurubu og vertskapet der i 1910: Memurubu, som også var seter til gården Sveine på Lom, var et lite og nokså primitivt, men ualminnelig koselig sted. Alltid var det morsomt og hygelig hos Ingebjørg Sveine og hennes søsken, og stedets gode kjøkken var velkjent. Med sitt aldri sviktende gode humør, sitt rike hjertelag, sin gjestfrihet og store kjærlighet til dyr og blomster, var Ingebjørg et prektig menneske, som alle vi som lærte henne å kjenne, kom til å sette stor pris på. 

Store Knutsholdstind.
Store Knutsholdstind. Foto: Odd Repp

Store Knutsholdstind var kilde til en feide mellom Johannes Heftye som klatra den som førstemann i 1875, og Slingsby som var først på Store Skagastølstind i 1876. Heftyes bragd kom nemlig i skyggen av Slingsbys vågestygge, og Heftye påsto at Skagastølstinden var et annenrangs fjell, selvsagt i motsetning til Knutsholdstinden. Men Slingsby hadde svar. Han tok med en kvinne, Marie Sønstenes, til Knutsholstinden i 1880. Med dette ville han underbygge hvor enkelt fjellet var, når selv en kvinne kunne komme til topps. 

Vinjeland/Eidsbugarden.
Vinjeland/Eidsbugarden. Foto: Nasjonalbiblioteket